En reguleringsplan (detaljplan) lages for å vise utnyttelse og vern av grunn, vassdrag, sjøområder, bebyggelse og det ytre miljøet i kommunen.
Reguleringsplanen kan omfatte ett eller flere formål, f.eks. byggeområder, landbruksområder, offentlige trafikkområder, friområder mv.
Grunneiere, rettighetshavere og innbyggere har rett til å uttale seg når planen lages, og kan klage på kommunens vedtak av planen.
Kommunen skal derfor;
- offentlig informere om at det skal utarbeides en plan, og hvordan medvirkning ev. skal foregå
- legge planen ut til offentlig ettersyn
- i begge tilfeller informere grunneiere og rettighetshavere skriftlig dersom det er mulig
- Ved regulering og omregulering av områder med eksisterende bebyggelse skal kommunen legge til rette for aktiv medvirkning fra berørte enkeltpersoner og grupper.
Kriterium/vilkår
Reguleringsplaner utarbeides blant annet for områder i kommunen;
- når kommunen har besluttet det i arealdelen i kommuneplanen
- når det er nødvendig for oversiktsplanleggingen i kommunen
- hvis det skjer endringer i bebyggelsen pga. ødeleggelse (f.eks. brann)
For større bygge- og anleggsarbeider er det en plikt å utarbeide reguleringsplan for området. Overordnede planer på nasjonalt nivå, fylkesplan og kommunens egen arealplan er retningsgivende for planene.
Samarbeidspartnere
Offentlige myndigheter og organisasjoner med særlig interesse for reguleringsplanen trekkes inn i forberedelsene. Nabokommuner, fylkeskommuner og statlige fagorganer skal uttale seg (med en gitt frist) til planen før vedtak i kommunestyret, og kan reise innsigelse mot planen.