1. Saksområder og sakshåndtering
Rådet skal håndtere saker som er særlig viktige for personer med nedsett funksjonsevne, og bør konsentrere seg om større og overgripende saker.
Eksempler på saksområder;
- Sikre muligheter for adkomst i fellesarealer, kommunikasjonsmidler og offentlige bygg
- Arbeide mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne
- Sikre tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne
- Sikre tilgang til de kommunale tjenestene og kommunal informasjon som er nødvendig for at målgruppen skal fungere best mulig
- Ta opp forhold innenfor plan- og bygningssektoren, samferdsel, barnehage, skole, kultur, idrett, friluftsliv, helse og pleie- og omsorgstjenestene (Ot.prp. nr. 87 (2004-2005)).
- Sikre at offentlig informasjon og kontakt med innbyggerne er tilpasset brukere med ulike nedsatte funksjonsevner.
- Delta i prosessene med økonomiplan og årsbudsjett etter kapittel 8 i kommuneloven.
- Delta i kommunal og fylkeskommunal planlegging etter kap. V og VI i plan- og bygningsloven. Herunder kommuneplan, arealplan, ulike delplaner mv.
- Delta i arbeidet med planprogram og konsekvensutredninger etter plan- og bygningslova for å sikre at det blir tatt hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne, jfr §§ 16-2 og 33-1 i plan- og bygningsloven.
Rådet kan etter loven også ta opp saker på eget initiativ, men rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner.
I sakshåndteringen skal rådet følge kommunelovens kapittel 6, saksbehandlingsregler i folkevalgte organer. Dette innbærer blant annet:
· Møter er i utgangspunktet åpne
· Møter skal holdes på de tidspunkter organet selv har vedtatt, eller når rådets leder finner det påkrevet eller at to av de andre medlemmene krever det.
· Det skal settes opp saksliste for det enkelte møte. Innkalling med saksliste skal sendes hvert enkelt medlem i høvelig tid før møtet.
· Saksliste og andre dokumenter skal være tilgjengelig for allmennheten.
· Møtene skal ledes av rådets leder eller nestleder. Har begge forfall skal det velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg.
· Rådet kan bare treffe vedtak dersom minimum halvparten av medlemmene deltar ved avstemming.
· Rådet kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saklisten. Det kan også treffe vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten, hvis ikke møteleder eller to av de møtende medlemmene motsetter seg dette.
· Ethvert medlem kan rette forespørsler til lederen i møtet, også om saker som ikke står på saklisten.
· Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av denne lov. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende.
· Rådet følger kommunens retningslinjer for behandling, bevaring, ordning av og tilsyn med kommunens arkiver.
2. Rutiner og retningslinjer for samarbeidet
mellom rådet og Lenvik kommune
Samarbeidet mellom rådet og kommunen skal foregå som følger;
- Alle aktuelle saker må legges frem for rådet i god tid før sluttbehandling foretas politisk eller administrativt, slik at rådet får vært med i diskusjonsfasen av saksbehandlingen.
- De som er valgt inn i rådet sitter der i kraft av egen kompetanse og interesse. De vil kunne ha behov for å trekke på andres kompetanse før de kommer med råd eller uttalelser i konkrete saker. Det må tas hensyn til dette når man skal vurdere hva som vil være ”i god tid”.
- Innspill og uttalelser fra rådet skal videreformidles til rett tid og til riktig instans.
- Rådet er høringsinnstans for saker som er aktuelle ut fra rådets mandat.
- Rådet har møte- og talerett i alle politiske utvalg og styrer i kommunen som omhandler saker som er aktuelle ut for rådets mandat.
- Ved behov kan det opprettes egne retningslinjer/rettledninger for samarbeid på enkelte saksområder eller for visse typer saker.
- Etter § 5 andre ledd skal uttalelser fra rådet ligge vedlagt saksdokumentene til det kommunale organet som endelig avgjør saken.
- Kommunen skal medvirke til at medlemmene er kjent med sentrale deler av lover og regelverk som er viktige for utøvinga av virksomheten i rådet. Det gjelder kommuneloven, forvaltningsloven, lov om offentlighet, plan- og bygningsloven og lovgivning om diskriminering. Representantene bør kunne ta del i folkevalgtopplæringen.
3. Krav til drift av rådet
Ivaretakelse av sekretariatsfunksjonene
Sekretariatsfunksjonene framgår av Lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. §§ 7, 8. Det mest naturlige er at sekretariatet for rådet for mennesker med nedsett funksjonsevne legges til rådmannens stab, med bistand fra kundetorget.
Sekretariatet må medvirke til at alle saker som skal behandles i rådet kommer dit i god tid. Dersom eventuelt blinde og synshemma medlemmer skal kunne lese dokumentene, må disse foreligge i egnet elektronisk form. Sekretariatet skal også føre møtebok.
Sekretariatet er en del av den samlede kommunale administrasjonen, og underlagt rådmannen innenfor de rammer kommunestyret har fastsatt, jfr. kommunelovens § 23 nr. 1.
4. Krav til møtebok, budsjett og årsmelding
Møtebok
Det skal føres møtebok over saker som er behandlet av rådet etter regler fastsatt av kommunestyret.
Budsjett
Det er en forutsetning etter loven at kommunestyret skal bevilge de nødvendige midler til drift av rådet. Bevilgningen skal omfatte midler til sekretariatsfunksjonen, arbeidsgodtgjørelse og tap av inntekt/påførte utgifter (jfr kommunelova § 42), samt nødvendige utgifter til skyss, kost og overnatting etter de satser kommunestyret har vedtatt (jfr. kommunelovens § 41). I tillegg bør kommunen åpne for at rådet har ressurser til å kunne holde egne møter/konferanser for drøfting av aktuelle saker med eksterne deltakere. Det kan også være ønskelig at medlemmene kan delta på eksterne seminar/konferanser.
Rådet har rett til å uttale seg før kommunestyret vedtar budsjett.
Innenfor de rammer som kommuneloven og budsjett- og regnskapsforskriftene setter, har kommunestyret anledning til å delegere budsjettmyndighet til rådet. Det kan skje ved at rådet får en rammetildeling å forholde seg til, eller ved ordinær delegasjon gjennom fullmakt.
Årsmelding
Rådet skal legge fram årsmelding om virksomheten hvert år. Denne skal legges fram for kommunestyret, jfr. §§ 7 og 8. Årsmeldingen bør blant annet inneholde oversikt over representanter, hvilke saker som er behandlet, de vedtak og uttalelser som rådet har fattet og en oversikt over egne initiativ som rådet har tatt. Årsmeldingen bør også inneholde en vurdering av rådets påvirkningskraft.
Kommunestyret skal behandle årsmeldingen fra rådet som en egen sak.