Boplikt

Reglene for boplikt finnes i konsesjonsloven.

Formålet med boplikten er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern av produksjonsarealene i landbruket, og sikre eier- og bruksforhold som ivaretar hensynet til landbruket, bl.a. med tanke på:

1. framtidige generasjoners behov
2. landbruksnæringen
3. behovet for utbyggingsgrunn
4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser
5. hensynet til bosettingen.

Erverv fra slekt

Personlig boplikt oppstår ved erverv av landbrukseiendom innenfor slekten og gjelder bebygd eiendom der fulldyrket og overflatedyrket jord er mer enn 25 dekar, eller eiendom har mer enn 500 daa produktiv skog. Den lovbestemte boplikten er en forutsetning for at noen med odelsrett eller nær slekt  kan erverve en landbrukseiendom konsesjons-fritt. Den som ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen innen ett år, må søke konsesjon. For å oppfylle boplikten må den nye eieren bo der i minst fem år.

Andre erverv

Eiendom som ikke overtas fra nær slekt er konsesjonspliktig dersom den er bebygd og har totalareal på over 100 daa, eller har fulldyrket og overflatedyrket jord på mer enn 25 daa. I konsesjonsvurderingen har landbruksmyndighetene plikt til å vurdere om det er nødvendig  å sette boplikt som et vilkår og om boplikten skal være personlig.

Kommuner med 0-konsesjonsgrense

I kommuner som har innført 0-konsesjonsgrense etter § 7 i konsesjonsloven, vil boplikten gjelde alle eiendommer som er eller har vært i bruk som helårsbolig opp til 100 daa totalareal. I slike tilfeller kan boplikten oppfylles ved utleie.

• Personer som har overtatt en landbrukseiendom med boplikt.
• Personer som har søkt konsesjon og får boplikt som et vilkår for konsesjonen.
• Personer som har overtatt eiendom i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense.

Boplikten oppfylles ved at eieren selv bor på eiendommen. Vilkåret om at eiendommen er reell bolig er oppfylt når eieren er registrert bosatt på eiendommen etter regler fastsatt i Lov om folkeregistrering.

Konsesjonsloven

Om konsesjon og boplikt (rundskriv)

Søknad om utsettelse eller fritak må sendes innen ett år fra overtakelsesdato.

• Klage på vedtaket sendes innen en frist på tre uker fra vedtaket ble mottatt.
• Klagen sendes til den instansen som har gjort vedtaket.
• I klagen skal det angis hva som ønskes endret i vedtaket og begrunne dette. Kommunen kan hjelpe til med å skrive klagen.
• Klageinstans er fylkesmannen. Før klagen sendes dit, skal den instansen i kommunen som fattet vedtaket, vurdere om det er grunn til å endre det. Hvis vedtaket opprettholdes, vil saken bli sendt til fylkesmannen for klagebehandling. 
• Det sendes tilbakemelding om utfallet av klagebehandlingen enten fra fylkesmannen eller fra kommunen.