Bygdeutviklingsmidler - bedriftsrettede tiltak

Bygdeutviklingsmidler, som avsettes over jordbruksavtalen, skal legge til rette for næringsutvikling i jordbruket, desentralisert bosetting og like muligheter for kvinner og menn. Bygdeutviklingsmidler er inndelt i to hovedgrupper:

• Midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak som kommuner, lag og organisasjoner kan søke på og som forvaltes av Fylkesmannen (omtales ikke nærmere her). 
• Midler til bedriftsrettede tiltak som den enkelte gårdbruker kan søke på og som forvaltes av Innovasjon Norges distriktskontorer.

 
Bedriftsrettede tiltak kan være:

• Etablererstipend (oppstart av tilleggsnæring) 
• Bedriftsutvikling (videreutvikling av tilleggsnæring) 
• Investeringer (bl.a. opprusting og nyinvestering i driftsbygninger og bygninger for tilleggsnæring) 
• Generasjonsskifte (nødvendige tiltak i driftsbygninger mv. i forbindelse med generasjonsskifte) 
• Praktikantordninger

Landbruksforetak og foretak som driver næringsutvikling med utgangspunkt i landbrukets ressurser.

Søknaden blir vurdert i forhold til de fylkesvise retningslinjene som er utarbeidet av Innovasjon Norge.

Fylkesmannen utarbeider den regionale strategien for bygdeutviklingsmidlene. Denne strategien danner igjen grunnlag for de fylkesvise retningslinjene som Innovasjon Norges distriktskontorer utarbeider.

Forskrift om midler til bygdeutvikling

Du kan kontakte kommunen for å få veiledning og hjelp til å søke Innovasjon Norge om bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler.

Søknadsskjema fra Innovasjon Norge

• Fristen for å klage er tre uker fra du mottok vedtaket.
• I klagen oppgir du hva du ønsker endret og begrunner dette. Kommunen kan gi veiledning ved behov.
• Send klagen til den instansen som fattet vedtaket. De vil vurdere om det er grunn til å gjøre endringer. Dersom vedtaket ikke blir endret, sendes klagen videre til kommunens egen klageinstans, eller til Fylkesmannen i de tilfeller dette er klageinstansen.
• Du vil motta informasjon om klagebehandlingen når saken er ferdigbehandlet.