Legevakta - "for alle, men ikke for alt"

Medisinsk ansvarlig lege Aslak H. Lien og fagleder Marit Storli har skrevet en kronikk der de forklarer legevaktas rolle, hvordan de jobber og skillet mellom fastlegen og legevaktas oppgaver.

"Mange av henvendelsene som kommer til legevakta er mindre alvorlige eller av mer langvarig art. Disse kan trygt vente til fastlegekontorene åpner. Andre henvendelser er tidskritiske og har krav på rask og riktig behandling mellom annet fra legevakt. Vi tror at dersom kommunens innbyggere vet litt mer om legevakta og hvilke pasientgrupper den er ment å hjelpe, så vil arbeidet med prioritering på legevakta både bli enklere for oss som jobber her og ikke minst; mer forståelig for befolkningen.

Kort om Finnsnes IK Legevakt og våre 6 kommuner
Finnsnes Interkommunale legevakt dekker kommunene Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy med til sammen 19.500 innbyggere. På dagtid er det til sammen 31 leger på jobb på fastlegekontorene i de 6 kommunene. Når fastlegekontorene har stengt er det Finnsnes Interkommunale Legevakt som har ansvar for øyeblikkelig hjelp. Legevakta er bemannet med 2 sykepleiere og 1 lege på jobb, samt en lege i bakvakt. Det sier seg selv at legevakta er nødt til å gjøre gode faglige prioriteringer, for å sikre at vi gir hjelp til de som har et akutt behov for helsehjelp, og som ikke kan vente til fastlegekontorene åpner.

Hva sier loven at legevakta skal gjøre?
Kommunene skal tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, og må sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevaktordningen skal blant annet:
a) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp
b) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander ved legekonsultasjoner og sykebesøk og ved behov henvise til andre tjenester i kommunen, blant annet fastlege, og eventuelt spesialisthelsetjeneste og
c) yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig.

Hva er øyeblikkelig hjelp?
På legevakt er øyeblikkelig hjelp det som ikke kan vente til fastlege er på jobb neste virkedag. Det betyr at vi på legevakt skal være strengere med hva som tas inn til konsultasjon, enn fastlegetjenesten. For å sikre at legevakta sorterer på en god måte, har vi fast ansatte sykepleiere med erfaring og spesialkompetanse som tar imot henvendelsene.

Vi ønsker at den første kontakten til legevakta gjøres ved å ringe 116 117, slik at vi får vurdert om det er behov for øyeblikkelig hjelp og i så fall hvordan hjelpen best kan ytes (hastegrad, transportbehov, time for oppmøte for å unngå ventetid osv.).

Mange av henvendelsene på telefon vil avsluttes med råd og en vurdering om at tilstanden kan vente til fastlegekontoret åpner. Skulle tilstanden forverre seg, ønsker legevakta at pasienten tar kontakt slik at vi kan gjøre en ny vurdering.

Når det dreier seg om akutt og mulig livstruende sykdom (hjerneslag, hjerteinfarkt, bevisstløshet, trafikkulykker o.l.) ønsker vi at dere ringer AMK/113. AMK-sentralen har oversikt over andre viktige ressurser som bilambulanse og ambulansehelikopter, og har en overordnet og helt avgjørende koordineringsrolle ved de mest alvorlige og tidskritiske hendelsene.

Brukes legevakta?
Finnsnes Interkommunale Legevakt fikk 34 500 telefonhenvendelser i 2018, noe som gir et snitt på 94 henvendelser pr. døgn. Disse resulterte i 10 500 konsultasjoner på legevakt, det vil si et snitt på 29 konsultasjoner i døgnet, 365 dager i året. Det betyr at under 1/3 av telefonene vi mottar, resulterer i at pasienten tas inn til legevakta for konsultasjon. 2/3 av de som ringer inn avsluttes på telefon med råd og veiledning, herunder å bli henvist til fastlege neste dag.

Finnsnes interkommunale legevakt har i forhold til landsgjennomsnittet en høy andel konsultasjoner i forhold til innbyggertall. At to tredeler av de som tar kontakt ikke får time, mener vi er helt i tråd med den prioriteringsjobben vi er satt til å gjøre.  Tar vi alt inn, vil det gå på bekostning av de alvorlig syke som vi faktisk skal prioritere å hjelpe.

Mange av innringerne har stor forståelse for at problemstillingen kan vente, dvs. at det som plager dem ikke er øyeblikkelig hjelp med fare for liv og helse som krever rask legevurdering. Andre innringere kan ha mindre forståelse, noe vi tror delvis kan skyldes endret pasientrolle og urealistiske forventninger til legevaktas rolle og oppgaver.

Endret og vanskeligere pasientrolle?
Det er viktig å skille mellom fastlegetjeneste og legevakt. Legevakta er for det akutte som ikke kan vente, mens fastlegen ofte kjenner sine pasienter best og gir den beste helsehjelpa på tilstander som krever oppfølging over tid og ved akutte tilstander på dagtid.

Felles for fastlegetjeneste og legevakt er en endring der pasientene opplever seg mer som kunder og er bevisst på egne rettigheter. Dette har både fordeler og ulemper. Mellom annet kan det gi en lavere forståelse for at legevakt ikke er en 24/7 fastlegetjeneste. Legevakta dekker legeberedskap i kommunen som eneste legeressurs 130 av ukas 168 timer. Legevakta skal prioritere de sykeste og avvise de mindre alvorlig syke. Det betyr at luftveisinfeksjoner med lett og moderat nedsatt allmenntilstand, sykemeldinger, øreverk og vond skulder på 4. uka verken kan eller skal prioriteres.

Pasientrollen påvirkes også av et formidabelt trykk fra massemedia der budskapet ofte er at det haster, og at alt kan være farlig og alvorlig. For legevakt og fastlegetjeneste medfører det at etterspørselen etter legeundersøkelser «for sikkerhets skyld» øker i omfang. Det er mange som på grunn av utrygghet ønsker en bekreftelse på at de bare har en relativt harmløs luftveisinfeksjon, eller kontakter legevakt pga. feber og smerter før de i det hele tatt vurderer å ta febernedsettende eller smertestillende.  For sikkerhets skyld.

Befolkningen er i større grad enn tidligere usikre på egne vurderinger og kanskje mindre beslutningsdyktig i håndtering av egen eller andres sykdom. Og ja, alvorlige tilstander forekommer og det er viktig med tidlig identifisering rask behandling. Men de fleste alvorlige sykdommer medfører at man faktisk føler seg veldig syk eller har sterke smerter eller andre alvorlige symptomer.

Lette og moderate symptomer vil ofte være ufarlige tilstander som ikke haster og der en uten fare kan forsøke symptomlindrende håndkjøpspreparater. Alvorlige tilstander som hjernehinnebetennelse forsvinner ikke ved bruk av febernedsettende. Blir man verre og føler seg alvorlig syk skal man selvsagt ta kontakt og få hjelp på legevakt.

Hovedbudskap
Legevakt er et viktig tilbud for befolkningen, og vi som jobber her er særdeles opptatt av å gjøre en god jobb.  For å sikre at legevakta er tilgjengelig for de som trenger det mest og som SKAL ha hjelp på legevakt, er vi avhengig av å prioritere på en god og hensiktsmessig måte. For de som får beskjed om at de ikke vil få time på legevakta, er det kanskje lettere å forstå hvis man vet hva som er legevakta sin oppgave:
- Legevakta skal ta hånd om akutte tilstander som ikke kan vente til neste dag. Legevakta er til for alle, men ikke for alt. De som er alvorlig syke og trenger akutt hjelp skal få hjelp. Samtidig betyr dette at mindre alvorlig sykdom som kan vente, faktisk må vente til neste dag."

Finnsnes, 4.6.2019
På vegne av Finnsnes Interkommunale Legevakt

Marit Storli                                                                                                 Aslak Hovda Lien
Fagleder og sykepleier                                                                             Medisinskfaglig ansvarlig lege