Skadedyr ved Finnsnes barneskole

Høsten 2018 har det vært en økende konsentrasjon av skadedyret sølvkre ved Finnsnes barneskole. I desember ble det også påvist skjeggkre ved skolen. Lenvik kommune setter i verk nødvendige tiltak for å redusere forekomsten.

Lenvik kommune har igangsatt kartleggingsarbeid for å få en oversikt over forekomst av skadedyret på alle kommunale bygg.  Når kartleggingsarbeidet er fullført, vil det bli satt i gang tiltak for bekjempelse av disse insektene. Ved Finnsnes barneskole benyttes eksternt skadedyrfirma, i tillegg til egne tiltak.

INNSEKTET

Skjeggkre har blitt vanlig innendørs de siste årene. Innsektet gjør liten skade, men kan være vanskelig å bekjempe. Skjeggkre kan forveksles med sølvkre.

I Norge lever skjeggkreet kun innendørs og blir funnet stadig flere steder. De er observert over hele landet, og mange av funnene er fra moderne leiligheter. Man kan møte dyrene hele året. De spiser både plante- og dyrematerialer, og selv små mengder brødsmuler, mel, matrester, døde insekter, tørre blader eller andre organiske materialer vil være tilstrekkelig til å holde liv i en bestand. Voksne individer kan klare seg fint på materialer som papir og tapet, og kan overleve i opptil 9 måneder uten å ta til seg næring.

Skjeggkre er nattaktive og oppdages derfor ofte på morgenen når man skrur på lyset. De trives best i fuktige miljøer, men sammenlignet med sølvkreet klarer de seg også bra i tørrere miljøer.

SPREDNING AV SKJEGGKRE

Skjeggkre finnes ikke i naturen i Norge, og er avhengig av mennesker for å spre seg fra bygg til bygg. Skjeggkre finnes i private hjem, kontorlokaler, biblioteker, muséer, skoler, barnehager, lagerhaller, postterminaler og varelagre. Siden det er flest rapporterte skjeggkretilfeller i nye bygg antar man at de fleste skjeggkre kommer inn med byggematerialer eller nytt interiør.

Skjeggkre kan haike med vesker og andre objekter fra for eksempel arbeidssteder eller private boliger, men siden skjeggkreene er passive på dagtid, er risikoen for slik spredning lav. Man kan redusere risikoen ved å plassere ting opp fra gulvet og i lyset.

Ting som har stått over natt i bygg med skjeggkre bør sjekkes før de tas med hjem. Har man sett skjeggkre på overnattingssteder bør man sjekke kofferten og innholdet når man pakker ut. Man bør også sjekke ting man har kjøpt på loppemarked.

Skjeggkre er flinke til å spre seg i bygninger. De kan klemme seg gjennom ørsmå åpninger i rørgjennomføringer, luftekanaler og kabelganger. Det er sannsynlig at skjeggkre kan spre seg mellom leiligheter. 

SKADETYPE

Under normale forhold gjør skjeggkreet liten skade, og eventuelle materielle ødeleggelser vil være minimale. De anses likevel som skadedyr siden mange synes det er sjenerende med insekter og dermed oppfatter situasjonen som ubehagelig. Museumsgjenstander, frimerkesamlinger, visse tekstiler eller gamle bøker kan ødelegges hvis skjeggkreet får utvikle seg fritt. Selv om skjeggkre gjør lite skade, kan de være vanskelige å bli kvitt og enkle å få igjen. Derfor er dette et skadedyr det ikke alltid vil være null-toleranse mot, man vil derfor i noen tilfeller måtte tolerere et lite antall skjeggkre. Man bør imidlertid minimere antall dyr fordi de kan bli svært mange dersom en ikke gjør noe.

BEKJEMPELSE

Støvsuging
Ved gjentatt grundig støvsuging vil man enkelt kunne holde bestanden nede, men dette vil ikke være tilstrekkelig for å slå ut bestanden permanent. Sprekker og typiske gjemmesteder bør derfor tettes. Etter støvsuging kan man for eksempel plasserer støvsugerposen ett døgn i dypfryser.

Limfeller
Systematisk bruk av limfeller vil bidra til å kartlegge omfanget, samt gi en indikasjon på utviklingen over tid. Utsetting av mange limfeller kan være et supplement til støvsuging.

Gift
Karbohydrat-, sukkerholdig- eller proteinrik åte tilsatt gift vil kunne ta knekken på individer og bidra til utrydding. I spesielt problematiske situasjoner kan små mengder sprøytemidler benyttes. Kjemisk behandling brukes kun for å slå ned store bestander, og det er da viktig at man kun behandler i og rundt insektenes skjulesteder. Gjentatt bruk av sprøytemidler over tid er ikke å anbefale fordi dette kan gi mennesker og kjæledyr vedvarende eksponering for midlenes skadelige stoffer.

Varme- og kuldebehandling
Skjeggkre dør hvis de utsettes for temperaturer mellom 40 og 50 °C. Varmebehandling av hele boliger eller punktoppvarming med steamer kan derfor også være en måte å redusere bestanden.  Å bli kvitt skjeggkre helt vil også ved denne metoden være krevende, siden skjeggkre er mobile og trolig beveger seg bak lister, i luftekanaler inne i vegger, og mellom gulv og tak.

Nedkjøling av rom på vinterstid har også potensiale til å begrense eller utrydde bestanden.

Dersom man skal flytte gjenstander som man mistenker har skjeggkre, kan disse varme- eller kuldebehandles. Skjeggkre vil for eksempel dø etter få timer ved -18 °C i dypfryser eller 50 °C i badstue.  Husk at det kan ta lang tid før store og kompakte gjenstander er gjennomkalde/-varme.

Les mer
Mer informasjon om skjeggkre finnes på nettsidene til Folkehelseinstituttet (FHI).

FHI.no

Prosjektrapport

Når det oppdages skadedyr, er kommunen forpliktet til å iverksette forebyggende tiltak, eventuelt utrydding.

Forskrift om skadedyrbekjempelse